Du er mer enn bra nok

Vi er fortsatt på ferie, hjemme ser jeg debatten raser.

I dag tenker jeg at det er bra å ta et standpunkt. Å vise hva man står for. Så her er jeg, ganske usminket og med smilerynker, linjer, pigmentflekker og strekkmerker på bryst etter ammingen. I dag la jeg ut en historie på Instagram med mine tanker om hva jeg tenker rundt det å være et forbilde for datteren min, men også hva jeg velger å dele og ha fokus på både her og i alle mine sosiale kanaler.

Jeg vil at du som kommer inn her skal føle deg bra og av og til kanskje sitte igjen med noen ord til ettertanke. Jeg vil ikke at du skal føle et press på skjønnhet eller et jag etter det perfekte, for meg finnes det ikke noe slikt. Min tanke har alltid vært at bloggen skal være “feelgood” samtidig som jeg ønsker å sette fokus på at ting ikke alltid er like glansfult.

Det å ha denne jobben, er både litt på godt og vondt. Jeg tror mange bevisst ikke deler så mye av baksiden, selv om det er mye rart. Jeg er først og fremst journalist, det har jeg alltid vært. Det å være influencer kommer som nummer to, selv om det selvsagt står for en del av inntekten min.

Jeg tror på åpenhet og forholder meg bevisst til lovverket. Jeg sier mye nei til oppdrag jeg føler ikke passer meg eller mine lesere. Hadde jeg kun tenkt på penger, så hadde jeg tjent mye mer. Men for meg er troverdighet og integritet viktig. Misforstå meg riktig, jeg må selvsagt tjene til livets opphold som alle andre. 

Ukentlig får jeg mailer fra skjønnhetssalonger som vil sponse meg med både Restylane og Botox. Noen ganger har det også vært tilbud om plastiske operasjoner. Eller fra store aktører som vi at jeg skal fronte produkter som jeg setter spørsmålstegn ved effekt  av. De fleste gangene tar jeg mailene med et smil og ler av det sammen med mannen min eller venninner. Har man en dårlig dag, så er det ikke helt like enkelt. Jeg har også mange rundt meg som tar mye og jeg får ofte spørsmål som “skal du ikke gjøre noe med den sinnarynken” eller kommentarer som “du ser så sliten ut”.  Kjempehyggelig kommentar å få. “Nei” og “Jeg er småbarnsmamma”, svarer jeg ofte tilbake. Jeg synes ikke at det er ok at det skal slik at jeg er i mindretall fordi jeg ikke sprøyter inn gift i kroppen.

Jeg er såpass voksen at jeg skjønner og kan ta et bevisst valg i forhold til dette. Men jeg tenker mye på yngre jenter og hva slags forbilde jeg selv ønsker å være og ikke minst hvilke signaler jeg sender datteren min. Selvsagt bruker jeg kremer, serum og annet stæsj, jeg er innrømmer gladelig at jeg er litt forfengelig. Men det er en forskjell på øyekrem og Botox synes nå jeg.

Jeg er opptatt av at vi alle er “bra nok” som vi er. Jeg har ingen tro på at Botox eller kosmetiske operasjoner kan “fikse” et problem. Ofte kommer de tankene innenfra og må bevisst jobbes med. Jeg slet selv med mange rare tanker i ungdommen, men har fått et mye mer avslappet forhold til dette nå som jeg er voksen.

Så i dag vil jeg egentlig bare si at: Du er bra nok💗Det er vi alle. Vi trenger ikke å fikse på rynker, hårfeste, pupper eller ditt og datt. Det er min mening. 

Klem fra ferietrynet💗