Jeg tenkte at jeg skulle starte sterkt dette året med masse innlegg, tilbakeblikk på 2019 osv. men isteden har jeg mer eller mindre ligget de siste dagene på sofaen med beina høyt.
Jeg er nå i uke 30 av graviditeten og nå kjenner jeg både på en god del vondter, lite søvn og generelt lite energi. Forkjøla har jeg vært i en måned og det synes ikke å gå noe sted.
Siden energien svinger veldig, så må jeg passe meg for alt jeg gjør. På fredag gikk jeg en tur i solen på 45 minutter og det var fantastisk!
Men så ble jeg sengeliggende nesten hele resten av etterniddagen med vonde kynnere. Det var litt kjipt. Så jeg får passe på å ta mindre økter og dele opp dagene med konkrete hvilepauser.
Det er også en liten turner i magen som har funnet ut at det er best å være våken mellom 23 og 02 på natta. Dette gjør meg ganske sliten og uvel.
Og tankene raser jo rundt alt det man ikke får gjort, verken hjemme eller med jobben.
Så må jeg spørre meg selv: Er det egentlig så farlig? For jeg lager jo faktisk et nytt liv inne i magen. Ingen sa det skulle være enkelt eller at hver dag er en piknikk.
Selv om et svangerskap er enkelt, så betyr ikke det at du er i samme form fem år senere. Det har jeg nå skjønt og akseptert.
Jeg er glad for de små turene det blir, for venninner som dukker opp med kaffe og gode samtaler. For mannen som leverer hver dag i barnehagen, handler og står på. De små tingene som egentlig blir veldig synlige, setter jeg uendelig pris på. Også lengter jeg mot vår, til hyggelige trilleturer, sol og mindre klær.
Enn så lenge så klær jeg meg i en del lyse pasteller, det hjelper på det meste. Både jakken og lua fant jeg på salg hos Weekday.
