Detox, mobilbruk og nye rutiner

Nytt år, nye rutiner.

Du vet at det tar tid innen nye rutiner setter seg? Kanskje er du en av de som har gått hardt ut forrige uke med tanke om Detox, trening 4-5 ganger i uken, stå opp en time tidigere, hvit måned i januar osv. Da er det lett å falle på glattisen. Januar kan nemlig være en ganske tung og mørk måned, et brak etter en hyggelig desember. Og det er ikke lett for en stakkars sjel når man setter seg for høye mål.

For meg ble forrige uke som å gå på en hard smell. Som å stange hodet rett inn i veggen og få en dundrende hodepine. Og det endte med faktisk akkurat med en hodepine og et litt ufrivillig opphold på sofaen på fredag, samt en helg uten Instagram eller blogg. For når jeg har hodepine så klarer jeg ikke å se på skjerm eller snakke. Så det ble en liten detox. Og det er jeg faktisk veldig glad for, for endelig har jeg fått litt perspektiv💫

Men la meg spole litt tilbake. Som mange andre har vi i julen skeiet ut på det ene og det andre. “Med måtehold” går liksom ikke like bra i julen og det gjelder egentlig ganske mye. Vår snart 4 år gamle datter fikk se en del på IPad og dette endte med en ren besettelse, gråtetokter og illsinne da hun ikke fikk se når hun ville eller fikk låne min telefon. Hun er som besatt av å se på at andre leker med forskejllige leker som slim og dokker på Youtube. Da hun fikk total meltdown var det helt forferdelig, samtidig skjønte jeg med en gang at vi har selv vært veldig dårlige rollemodeller den siste tiden.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men her er jo telefonen med 24/7. Ut på tur, tar bilder, kjapt svare på en meldig eller email, plinger i meldinger eller ringer. Hører på musikk eller podcasts. Kort sagt, den er med og jeg har selv skjønt den siste tiden hvor ekstremt usunt det er. Og det gjelder oss begge. Så fort man legger seg ned på sofaen for å slappe av, er det frem med telefonen isteden for å være sosiale, leke med datteren vår eller bare lese en bok eller avisen. Mye dreier seg om den telefonen. Da er det jo ikke rart at hun også blir negativt påvirket?

Ja, det er en stor del av jobben min, men jeg må finne noen nye rutiner som gjør at den ikke er tilstedeværende hele dagen. Det første jeg gjør er ofte å legge ut på Instagram på morgenen, deretter blogg. Så stories gjennom hele dagen og tilslutt Instagram på kvelden. Hele dagen svarer jeg på kommentarer og mail. Jeg synes fortsatt det er gøy etter 10 år, men nå ser jeg at det MÅ skje en forandring. Livet kan ikke bare leves på sosiale medier. Noen ganger har jeg masse å dele, andre dager er det stille og kjedelig, akkurat som hos alle andre. Akkurat som mye annet i livet, så trenger jeg nye rutiner. Og da passer det jo godt å starte det nye året med dette?

Så helgens detox kom akkurat som bestilt. For da jeg våknet på lørdag så følte jeg meg mye bedre. Såpass mye bedre at jeg tenkte at jeg ikke ville bruke 2 timer av dagen min til å være på Instagram, verken lørdag eller søndag. Jeg hadde ikke lyst til å se hva alle andre gjorde i helgen.

 

I løpet av helgen har vi gått på ski, lekt ute med andre og vært på cafe. Jeg har hatt telefonen med men ikke ubevisst scrollet masse eller tatt opp telefonen hele tiden. Den har ligget i jakken/vesken og vært mye på lydløs. Når vi satte oss ned i sofaen, la jeg den på soverommet til lading. Out of sight, out of mind.

Når det gjaldt datteren vår, så fant vi ut at den beste løsningen var å sende Ipaden på reperasjon. Nå er hun tilbake i strenge TV-tider. Litt om morgenen og Barne-TV på kvelden. Ellers nada. Og det gikk overraskende bra denne helgen da vi la bort alt av egne mobiler.

Og jeg kommer til å være like streng med meg selv og mannen. Ja, det er fint at alt er på ett sted. Handlelister, kalender, apper som gjør livet enklere osv. Men dette kan jo ikke være hele livet eller styre livet?

Jeg vet jeg har en spesiell jobb, men mannen min har ikke det og er allikvel veldig opptatt av telefonen sin. Samme er alle vennene våre. Er vi på middag, så er telefonen aldri langt unna. Klart at man vi sjekke innom barnevakten, men den blir jo ofte liggende etter det også. Alle må vi vise at vi er på en middag, hva vi spiser eller hvem vi er med.

Klarer dere å leve like mye i øyeblikket som dere skulle ønske? Et av mine mål for det nye året er nettopp det. Å leve mer her og nå. Ikke bekymre meg så mye og tenke for langt frem, men heller klare å nyte det som er her nå. Være mer bevisst på hva jeg bruker tiden min på, for den tiden er dyrebar. Vet du også at det kan være ganske draining/tømmende å være på hele tiden? Man får et oppsving som varer en god stund, men så plutselig er det over. Så sitter man igjen, tom og sliten.

Har dere opplevd det samme med barna? Er det ting de blir veldig opptatt av og ikke klarer å slippe? Tar gjerne i mot råd og innspill:)